Seychellene..ordet frambringer mange flotte assosiasjoner. Det forbindes gjerne med paradis, kritthvite strender, turkist vann, palmer i alle fasonger og den fascinerende kreolske kulturen. Og alt stemmer!
FAKTA OG GEOGRAFI
Jeg landet i Seychellene sent på kvelden. Det var ikke først da jeg åpnet vinduslukene neste morgen at jeg forstod at jeg hadde ankommet et ganske spesielt sted. Jeg holder til på Mahe island, som er den største øya på Seychellene (men fortsatt ganske liten). Seychellene er delt inn i to øygrupper. I nord har man granittøyene, hvor de tre største er Mahe, Praslin og La Digue (med verdens flotteste strand). De er de eneste granittøyene i verden som ligger for seg selv. Granittøyene på Seychellene er de siste restene av et svært kontinent som strekker seg fra Madagaskar til India. Bare fjelltoppene dukker opp over overflaten. I sør, flere hundre mil unna, ligger korallatollene som huser hundretusenvis av kjempeskilpadder, hvor Aldabra-atollen er den største med over to mil i lengde (verdens største koralløy). Hit kommer man imidlertid bare med yacht eller spesialfly. Her er imidlertid risikoen for somalisk piratbesøk til stede.
Seychellene er oppkalt etter den franske kongen Ludvig 15s finansminister. Landet har drøye 80 000 innbyggere. Alt taler for Seychellene. Øyene ligger utenfor cyklonbeltet, noe som betyr at det aldri er sterk vind her. Og temperaturen her er meget stabil. Det blir aldri kaldere enn 24 grader, selv på natta på den ”kaldeste” tiden av året. Og havet har en temperatur rundt 25-28 grader året rundt. Det at Seychellene ligger så isolert har ført til at det ikke eksisterer noen farlige dyr her og ingen tropiske sykdommer.
Victoria by
90 % av befolkningen bor på Mahe island, og rundt halvparten av disse bor i hovedstaden Victoria. Victoria er en ganske søvnig koloniby på rundt 30 000 innbyggere. Ved havna ligger tunfiskfabrikken hvor mye av tunfisk-på-boks som sendes til Europa bearbeides. Seychellene får mesteparten av inntektene sine fra fiske, med turisme på andre plass. Når man går langs gata i Victoria skjønner man at det er et utrolig multikulturelt samfunn. Språket er kreolsk som er en blanding av fransk, swahili og engelsk. Og indere, franskmenn, engelskmenn og afrikanere har blandet seg mye gjennom tidene. Når man ber folk fortelle om anene sine har de ofte en oldemor fra India, en bestefar fra Frankrike og en mormor med afrikansk avstamning. Hovedattraksjonen er en liten versjon av klokketårnet Bing Ben i en rundkjøring.
SAMFUNN
Seychellene er et veldig rart sted. Ved å jobbe i riksrevisjonen her har jeg fått ta del i mange sosiale ritualer og blitt kjent med skikker og tradisjoner. Selv om landet har under 100 000 innb. har de framdyrket noen spesielle sosiale mønstre. Et av de mest påfallende er kjønnsrollemønstrene. Hvis noen land kan kalles patriarkalske kan Seychellene kalles matriarkalsk. Her er kvinnene definitivt det sterke kjønn. Satt på spissen er det slik at menn tidlig får smaken for det late liv og ikke tar seg utdanning. Mange setter heller pris på å stelle hagen, kanskje fiske litt og passe på barna. Kvinnen derimot tar seg utdanning, gjerne i England (generøse stipender gis fra staten, men man er forpliktet til å jobbe syv år i Seychellene etterpå). Kvinner er overrepresentert i de fleste serviceyrker samt også i byråkratiet, inkludert riksrevisjonen. Har blitt kjent med en kenyaner som jobber her, og han sa at seychelliske menn har en oppfatning om at ”office work is for women”. Kvinner er derfor dem som bærer den økonomiske byrden i husholdningen. Mennene følger barna til skolen og gjør maten klar når kona kommer hjem.
Men at det er ofte mer sannsynlig at det er samboeren som kommer hjem enn kona. Giftemål er ganske sjeldent, selv om det er et overveiende katolsk samfunn. Og de som gifter seg har en veldig stor sjanse for å skilles. Mange velger derfor å leve sammen hele livet uten at de føler noe særlig giftepress.
Det paradoksale er imidlertid at kvinner gjerne får barn veldig tidlig her. Mange får det mens de går på videregående. Men staten gir god økonomisk støtte til disse unge mødrene. Staten subsidierer også mye annet som kollektivtransport og til og med gass til matlaging. Ikke rart at landet sliter med en kjempegjeld, noe som har ført til at IMF har et samarbeid med staten for å sikre en mer bærekraftig økonomisk politikk. Allikevel fortsetter staten med et kostbart boligprosjekt som innebærer at alle skal ha rett til bolig. Svære øyer utenfor Victoria har blitt konstruert i Dubai-stil. Gjennom å fylle på med sand og stein har man dannet øyer på mange kvadratkilometer og reist leilighetskomplekser. Prosjektene er positive i den forstand at de tar vekk noe av presset på den sårbare naturen på den ”ordentlige” øya.
LOKAL FESTKULTUR
Ellers må jeg fortelle om de lokale bryggene her. Det er to lokale ølsorter, Seybrew og Eku. Synes førstnevnte er best. De to nytes gjerne av lokalbefolkningen på stranden. Hvis man virkelig vil leve som en seychellianer må man gjøre følgende: Kjøp en kasse med øl, ta med musikkanlegg, grillmat, grill, venner og familie og kjør til en nærliggende strand. Men festingen foregår ikke på selve stranda, men på parkeringsplassen som ligger ved stranda. Her rigger man musikkanlegget i bagasjerommet og spretter ølflaskene. Jeg var med på et slikt opplegg etter jobb en kveld. Det hadde sin sjarm å stå å diskutere politikk, fotball og verdensproblemer med en kald øl, snacks og med utsikt til Det indiske havet og øyene. Det som dermed ikke har sin sjarm er det lokale brygget, Calou (også kalt bare ”toddy”). Dette er en palmevin som lages av blomsten på palmen; blomsten som senere skal bli til kokosnøtt. Saften trekkes ut og gjæres. Deretter får man et ganske potent brygg som virkelig går i sikringsskapet. Jeg klarte å få i meg noen slurker før det var stopp. Noe av det verste jeg har smakt.
Dette var del 1 om Seychellene. Et nytt blogginnlegg kommer snart, og da om arabisk invasjon, natur og dyr, verdens mest avslappede politi, pirater, haier og en lokal robinson crusoe. Om denne lille øygruppen er det et uttømmelig materiale å ta av.
