Farvel Pretoria

 

 

 

Etter to år var det slutt med Afrikaoppholdet for denne gang. De fleste innlegg har handlet om eksotiske steder i Afrika, mens Pretoria ofte bare er nevnt i forbifarten. Dette innlegget handler imidlertid hvor jeg har bodd de siste par årene.

Jeg synes Pretoria er en fin by. Men for mange som kommer hit, meg selv inkludert, kan den føles litt truende i begynnelsen. Gatene er ganske folketomme (spesielt om kvelden/natta), det er høye murer og strømgjerder, sikkerhetsselskapsbiler overalt og man hører om ulike hendelser. I tillegg er sentrum av Pretoria ganske belastet. Etter mørkets frambrudd bør man ikke oppholde seg der. Da går man heller til tryggere "forsteder" som Brooklyn, Hatfield osv. De tryggeste, men kjedeligste, stedene å oppholde seg er på kjøpesentrene. Selv om sikkerhetstrusselen absolutt bør tas på stort alvor, behøver den ikke dempe livskvaliteten nevneverdig. Det gjelder å ta noen forholdsregler, spesielt når man kjører. Da er man mest utsatt. Og Pretoria (og Sør-Afrika) er som USA, i stor grad basert på biltransport. Fra hjemmefra savner man muligheten til å bekymringsløst vandre i gatene. Man kan gå i noen områder, men da helst uten synlige verdisaker eller ryggsekk/vesker. Samtidig virker det som at det går i riktig retning med kriminalitetsstatistikken. Det er og føles tryggere - bare på de to årene siden jeg flyttet ned til Pretoria.

Menlyn Mall

Pretoria er en rar by. Den har mange små sentrum, gjerne sentrert rundt noen kjøpesentre. I de velstående strøkene ligner husene på de man forestiller seg i Beverly Hills. Sørafrikanerne er spesielt glad i det som kalles "Tuscan style" - hus man kunne ha funnet i en koselig gamleby i Toscana med sypress, fontener og gammel murstein. I disse strøkene ligger husene inne i såkalte "estates". De kalles også "gated communities" eller "compounds". Det er et svært inngjerdet område med port og vakt for ut/innkjøring. Her kan barna trygt leke i gata og man kan nyte stillheten. Det er selvsagt en litt falsk oase, men allikevel attraktivt for mange. Noen av disse estates rommer tusenvis av enheter og er som en liten by i seg selv, mens andre kan romme bare ti enheter. Oscar Pistorius - han som drepte sin kjære Reeva Steenkamp - bodde i en slik bevoktet estate - helt i utkanten av Pretoria. Pistorius led nok av det som mange sørafrikanere lider av, nemlig sikkerhetsparanoia. Han hadde maskingevær i vinduskarmen og var generelt bekymret. Selv ikke 24-timers bevoktning klarte å roe han ned. Men den kommende rettsaken får avgjøre hva som virkelig skjedde den skjebnesvangre kvelden. Det har i hvert fall vært den store snakkisen i Pretoria.

 

TURISTATTRAKSJONER

Pretoria står ikke ofte oppført på turisters reiserute når de besøker Sør-Afrika. Man drar helst til Cape Town, vindistriktene, Garden route, Krugerparken og Drakensbergfjellene. I den grad Pretoria inngår, er det gjerne med bussturister som skal lenger nord/øst til diverse nasjonalparker/naturreservater. Pretoria har imidlertid en del å by på; i hvert fall nok til å slå i hjel et par dager. Historien til Pretoria er fascinerende med boerne som slo seg ned og den påfølgende Boerkrigen. Det er fire festninger rundt byen (hvorav to av dem er i grei stand) som kan besøkes, og ved den ene, ligger det kontroversielle Vortrekker-monumentet. Det ble etablert i forbindelse med apartheid etter 2. verdenskrig, og er et monument over vortrekkernes (nyflytterne som dro fra Cape-provinsen og innover i landet) ferd mot Pretoria og lenger ut. Klossen/monumentet har hatt en nærmest religiøs betydning for boerne, og historien som fortelles inne i monumentet kan fortolkes som at boerne var Guds utvalgte folk i Sør-Afrika.

Et mer positivt monument er Union Buildings. Det er regjeringskontorene, og er Pretorias flotteste bygning. Her ble Nelson Mandela satt inn som president, og her holder Jacob Zuma til nå. For dem som har sett filmen "Invictus" av Clint Eastwood, om rugby-VM i 1995, så utspiller store deler av handlingen seg on-location her ved Union Buildings.

Ellers er det en rekke museer å besøke og ikke minst gode restauranter. Maten ble beskrevet i et annet innlegg, og kort oppsummert er det slik at man kan spise en svær biff til prisen av en big-mac i Oslo i byen.

 

NATUREN

Pretoria er omgitt av mye flott natur. Selve byen ligner på en svær skog, siden det er plantet millioner av trær. Akkurat som Johannesburg har det naturlig bare vokst gress, busker og noen lavtvoksende trær i området. Men etter hvert som byene vokste plantet man en rekke trær - ikke minst Jacaranda-trær (opprinnelig fra Brasil). Pretoria kalles jacaranda-byen og når trærne blomstrer i september/oktober er hele byen lilla. Det er et utrolig flott syn.

Rundt Pretoria er det noen flotte naturreservater. Man behøver bare å kjøre i 5-10 minutter så er man i bushen og kan gå blant sjiraffer og sebraer. Pretoria ligger midt mellom to klimasoner/habitatsoner i Sør-Afrika. Det er en krysning mellom gresslandskapet man finner i highveld (høylandsområdet i Sør-Afrika som dekker enorme deler av landet, inkludert Johannesburg, og gjerne ligger på over 1500 m.o.h.), og  bushveld (som gjerne ligger på rundt 1000 m.o.h.). Lavest er lowveld som Krugerparken er en del av (under 500 m.o.h.).

Pretoria har det som sies å være verdens største urbane naturpark - Rietvlei-naturreservat. Det ligger like ved der jeg har bodd i Pretoria og byr på neshorn (13 stk., men to ble tatt av krypskyttere i 2010), bøfler, geoparder og hyener. Man kan derfor ikke gå der til fots. Men naturen er flott og det er stort nok til å slå i hjel 3-4 timer. I tillegg er en del av Rietvlei avgjerdet for løver - mange av dem er reddet fra fangenskap.

Løver i Rietvlei

Det er også mange naturreservater hvor man kan spasere, løpe, sykle og kjøre terrengbil, bl.a. Faerie Glen-naturreservat, Groenkloof-naturreservat og Moraleta Kloof-naturreservat. Alle ligger i byen og er svære og har mye dyr.

Men det beste med Pretoria er kanskje de flotte naturområdene som ligger i nær omkrets av byen. Man har Pilanesberg-nasjonalpark, Madikwe-naturreservat, Cradle of Humankind og Magaliesbergfjellene + mye mer. Det er ekstremt mye å finne på, og med en halv times kjøring fra Pretoria er man midt i bushen - slik man forestiller Afrika - med endeløse landskap, acaciatrær, flotte fjellformasjoner og stort dyreliv.

 

DAGLIGLIVET
Men det er mye i dagliglivet jeg også vil savne. Menneskene i Pretoria og Sør-Afrika er utrolig hyggelige. Pretoria er riktignok en veldig segregert by, og folk er generelt mer konservative enn i Johannesburg og Cape Town, men samtidig er folk veldig uformelle og hyggelige. Motebildet blant boerne ligger rundt slik det var i Norge på slutten av 80-tallet, og menn er veldig macho og kvinner veldig feminine. Men folk er veldig glad i naturen, friluftsliv, sport og ikke minst grilling.

Trafikken i Pretoria er en utfordring med mye villmannskjøring og folk som stresser veldig. Trafikken er mye farligere enn kriminaliteten. Å kjøre rundt i Pretoria er allikevel ok. Veiene er gode og det er et slags system, selv om det tar lang tid å venne seg til det. Det er en vanskelig by å orientere seg i først. Siden byen er ganske kupert er det mange fine utsikter.

Ellers er ting ganske tungvint når man skal ordne praktiske ting, som f.eks. i banken. Det kreves masse dokumentasjon og papirarbeid. Sør-Afrika er ikke drevet av tillit på samme måte som i Norge og derfor er det kontrollfunksjoner i hvert ledd. Man må bare bli vant til at ting tar tid.

 

TIL SLUTT

Pretoria er en by hvor man kan nyte livet og oppleve mye av Sør-Afrika på sitt beste. Om man ønsker mer av det urbane er det bare en kort biltur/hurtigtogtur til Johannesburg som er kulturelt mer interessant. Pretoria har imidlertid bedre klima - det regnes som noe av verdens beste. Det blir sjeldent så varmt som 40 grader, to-tre måneder med litt kjølig vinter, og 30 grader resten av året med tørr og fin luft. Kombinert med mye god mat og vin ligger mye til rette for det gode liv.

Må også si at det har vært spesielt å være her mens Mandela har (og fortsatt er) vært så dårlig. Jeg har imidlertid blitt imponert over hvordan sørafrikanerne takler det, og hvordan de tenker å se framover etter hans død. Mandela er virkelig et ikon for alle segmenter av befolkningen.

Nå setter jeg meg imidlertid kursen mot Norge og høsten. Jeg får si som nasjonalpopikonet (i hvert fall blant boerne) Kurt Darren: Kaptein span die seile (http://www.youtube.com/watch?v=npgDEHAUghM).

Og når jeg kommer hjem vil jeg sikkert savne regnet i Afrika.. (http://www.youtube.com/watch?v=FTQbiNvZqaY) (Toto synger jo egentlig "bless the rains..:", men jeg velger å tro at de synger "miss the rains...")

 

PS! Dette var mitt siste blogginnlegg J