lørdag 31. mars 2012

Montecasino


Sør-Afrika har ikke koselige gamlebyer med brostein, trange gågater og bytorg hvor man kan nyte kaffen. Da må man heller til land som Frankrike og Italia. Men man har imidlertid kompensert for dette, og nå eksisterer det flere underholdningssentre/kjøpesentre som gir deg følelsen av å være hensatt til en italiensk middelalderby. Det fremste eksempelet er Montecasino i Johannesburg. Navnet er et slags ordspill over den italienske middelalderbyen Monte Cassino (med det berømte klosteret som ble ødelagt under WW2). Montecasino tilbyr selvsagt gambling.

Først parkerer man i bymuren, som er et slags parkeringshus. Utenfra ser Montecasino faktisk ut som en italiensk middelalderby. Byggesteinene er behandlet slik at det skal se 500 år gammelt ut og det er imponerende kirketårn og palasser. Alt dette kan jeg akseptere, selv om det er i overkant ”kitschy” og falskt. Det er først når man går inn i komplekset at det begynner virkelig å skurre. Plutselig er man på en slags italiensk piazza med fontene, koselige uterestauranter og cypress-trær . Men løfter man blikket så er det tak med påmalt blå himmel, skyer og et slags solnedganglys. Folk flest som går rundt ser ikke ut til å reagere på dette. De synes det er greit. Og til en viss grad skjønner jeg dem. Det er sikkert, familievennlig og man kan leve litt europeisk. Men for en europeer som meg føles det helt feil.

Sjekk taket! Her trenger man ikke paraply

Lignende opplegg er det på Emperor’s Palace som ligger ved Johannesburg flyplass: en svær overbygd kunstig gamleby som inneholder ganske flotte restauranter, kasinoer og trendy butikker. Sun City har også et lignende tema.

Montecasino virker imidlertid å være det nye og største tilskuddet. Det ligger ved den ”nye” bydelen Sandton i Johannesburg. Sandton er på en måte Afrikas økonomiske sentrum, og har mange av finansinstitusjonene som tidligere lå i Johannesburg sentrum. Kontrasten fra Montecasino og resten av Johannesburg er imidlertid enorm.  Like før man kommer til Montecasino kjører man forbi Diepsloot. Diepsloot er en såkalt ”informal settlement” – et sted hvor folk setter opp skur uten tillatelse, og hvor vann, kloakk og elektrisitet er mangelvare. I Diepsloot bor hundretusener av mennesker, mange illegale innvandrere. Diepsloot var egentlig en såkalt transit-leir for folk som skulle bli flyttet til andre områder i 1995, men mange slo seg ned her. Ca. halvparten av befolkningen her er arbeidsløse. Området fikk oppmerksomhet da den britiske stuntjournalisten Louis Theroux dro til Johannesburg for å undersøke lovløsheten som råder her.

Diepsloot

Johannesburg er virkelig kontrastenes by, og Montecasino er en slags eden for velstående sørafrikanere som kan føle sikkerhet og drømme seg bort. Det er imidlertid prosjekter på gang for å ”ta tilbake” deler av Johannesburg sentrum. Man arrangerer markeder og har etablerer gågater. Sentrum i Cape Town har for eksempel blitt full av natteliv og det føles ikke like utrygt lenger. Etter hvert får man håpe at sørafrikanere etter hvert forlater de falske kulissene de omgir seg med i Montecasino og omgås hverandre i de ekte kulissene de sørafrikanske storbyene har å tilby.




Johannesburg sentrum

lørdag 10. mars 2012

Cradle of Humankind

Sør-Afrika har flere Unesco-listede verdensarvsteder. Et av de mest spesielle er et svært område som kalles "Cradle of Human Kind". Området ligner på alt annet i Gauteng-regionen, endeløse gressletter, åkre, åser og et eucalyptus-tre her og der. Men under bakken lurer en helt fantastisk verden! Bakken består av porøs kalkstein som, godt hjulpet av regnvann, har skapt et enormt underjordisk grottesystem. I disse grottene kan man finne skjeletter fra de første menneskene på kloden, primitive steinredskaper og andre bevis for menneskelig tilstedeværelse. Stedet ligger ca. 6 mil unna der jeg bor i Pretoria.
Dette er landskapet i Cradle of Humankind. Enkelte steder ser man små inngjerdede områder hvor
det er hull i bakken som fører rett ned i grottene. Gjerdene sikrer derfor både dyrevelferd og at vi
får biffen på tallerkenen.

Det var arkeologene Raymond Dart og Robert Broom som startet utgravningene og gjorde området kjent. Sterkfontein-grottene er de grottene med flest skjelettfunn. Funnene er så omfattende at utgravningene pågår fremdeles i dag, 66 år etter. Bare i Sterkfontein har man funnet 1/3 av ALLE fossile menneskeskjeletter noen gang funnet. Mange av dem er rundt 3,5 millioner år gamle. "Mennesker" som er datert så gamle lignet mer på aper da de levde stort sett i trærne. Men de hadde klare menneskelige trekk, blant tennene og hjernestørrelse. Det unike er at man stadig finner nye skjelett fra 2 millioner år siden, 1 million år siden osv. slik at man kan studere menneskeevolusjonen i et lite begrenset område.

En underjordisk innsjø i grotten. Ingen vet hvor dyp den er. På 80-tallet dykket en gjeng studenter ned for å sjekke dybden. De kom så dypt at målebåndet ikke rakk lenger. Fordi en av studentene omkom under operasjonen, har det aldri vært noen nye forsøk. Innsjøen sies å strekke seg 10 mil innover..

I tillegg til Sterkfontein-grottene har man Maropeng-besøkssenteret som er rettet mot turister. Et veldig flott museum, ca. én mil fra Sterkfontein, som er viet menneskets evolusjon.

Turen inn i Sterkfontein-grottene begynner ved stedet hvor italienske gullgravere på slutten av 1800-tallet oppdaget noen hull i bakken. Sulten på gull sprengte de seg nedover de trange hulåpningene. I stedet for gull endte de opp med å utvinne kalkstein, noe som innebar at de skar ned stalaktittene og stalagmittene.  De var uvitende om at i enkelte hulrom i grottene lå flere millioner gamle menneskefossiler. Disse ble først oppdaget på 1930-tallet. Funnene i Sterkfontein-grottene var i sin tid kontroversielt da de ga bevis for at mennesket stammet fra Afrika. På slutten av 1930-tallet var ikke denne teorien stueren i alle miljøer.
Det mest berømte menneskeskjelettet tilhører hun som har blitt kalt "Mrs. Ples" (tilhører arten australopithecus africanus). En dag for 2 millioner år siden hoppet hun fra tre til tre før hun glapp taket og ramlet ned i et av de åpne kalksteinhullene på bakken. Hun ramlet ca. 4-5m ned i Sterkfontein-grotten. Og der har hun vært siden før hun ble oppdaget i 1947. Fra å være en apelignende menneske med enkle behov, som å finne mat eller holde seg unna rovdyr, har hun i dag oppnådd en annen berømmelse. I 2004 kom hun på 95. plass over de største sørafrikanere gjennom tidene, og har også blitt stemt fram som den mest sexy sørafrikaneren av mannfolkbladet FHM. Nå kan man beundre skallen hennes ved Maropeng.
 Mrs. Ples falt ned et slikt hull.




Og her har vi skallen hennes!

fredag 2. mars 2012

Togtur til Durban






Forrige helg gikk turen til Durban. Durban er en av de største byene i Sør-Afrika og ligger ved Det indiske havet. Det betyr at det har behagelige temperaturer året rundt med frodig vegetasjon.
Durban har blitt kjent i det siste først og fremst pga. to ting. I forbindelse med arrangering av fotball-VM i 2010 ble store deler av byen pusset opp. Den mange kilometerlange strandpromenaden ble gjort mer attraktiv og strandpoliti ble utplassert. Svære moderne leilighetskomplekser ved havna har dukket opp. Og Durban skyline domineres av den fantastiske fotballstadionen, Moses Mabhida stadium, som har en over 100m høy bue på toppen. Durban har også nylig fått oppmerksomhet ved å være vertskap for COP 17-møtet, klimaendringstoppmøtet som arrangeres hvert år. Generelt investerer Sør-Afrika mye i store arrangementer for tida. Verdenskongressen for riksrevisjoner ble lagt til Johannesburg i 2010, og nå snakker man om å ha sommer-OL i Sør-Afrika. Men lysten på å arrangere det er ikke nødvendigvis så stor etter den økonomiske bakrusen etter fotball-VM.

For å komme oss til Durban tok vi toget. Det tar ca. 14 timer (fly tar 1 time) og standarden er upåklagelig! Man har en privat kupé, egen flott restaurantvogn, dusjfasiliteter osv. Er også ganske trygt. Lignende togturer går til Cape Town og også til Victoria Falls i Zimbabwe. Hvis man går skikkelig bananas tar man togturen Cape Town-Kairo; det tar ca. én måned og koster rundt 200 000 kroner.
På den siste delen av turen til Durban går det nedover. Fra sentralplatået på rundt 1500m skal man ned på havnivå. Man kjører ned frodige åser og flotte jordbruksområder. Når man nærmer seg kysten er det slutt på det tørre behagelige klimaet i innlandet, og det blir mer fuktig.
Durban er den byen, utenom India, med flest indere. De indiske nabolagene er en av hovedattraksjonene i byen. Ellers har ikke byen noen superattraksjoner som jeg har fått med meg. Barna vil sette veldig pris på uShaka, en opplevelsespark med svært vannland, akvarium, haidykking, delfin- og selshow osv. Ellers er det strendene og den behagelige sommertemperaturen (også om vinteren) som trekker turister dit.

Durban har Afrikas største havn. Her er ses "innkjørselen" til havna. Øverst til høyre ses et kontrolltårn for båttrafikken. Istedet for båter som loser de svære tankskipene inn, så er det helikoptre som tar seg av den jobben.
Durban kan brukes som utgangspunkt for å sjekke ut den berømte Zulu-kulturen i Sør-Afrika. I regionen er det mange kulturlandsbyer hvor man får kjøpt håndverk og få innblikk i den fascinerende zulukulturen. Innover i Kwazulu-Natal, provinsen hvor Durban ligger i, kan man utforske mange berømte slagmarker fra både Zulu-krigene og Boerkrigene. Winston Churchill ble tatt til krigsfange her i sin tid. Nord for Durban kan man sjekke ut byen byen (Pietermaritzburg) hvor Mahatma Gandhi i sin tid ble kastet av toget fordi han var inder.
Det er som sagt strendene og klimaet som trekker folk til Durban. Langs kysten av Durban er det imidlertid mange haier, noe som gjør at man tenker seg om to ganger før man dypper tåa i vannet. Hainett har imidlertid blitt plassert ved strendene i Durban slik at man kan bade uforstyrret. Mens man bader kan man observere de enorme lasteskipene som går inn og ut av Port Natal, bukta hvor Durban-havna ligger. Én gang i året kan man være vitne til et av verdens mest spektakulære naturfenomen rett utenfor kysten av Durban. Da er det tid for den store sardinvandringen langs kysten av Sør-Afrika. De fortsetter opp til Mosambik-kysten. I kjølvannet av millioner av sardiner følger tusener av delfiner og haier. En jeg snakket med som eier en leilighet ved stranda i Durban sa at han satt på verandaen sin med vinglasset og var vitne til at hundrevis av delfiner sirklet rundt en svær stim med sardiner og slo til.