Her kommer del 2 om Seychellene.
Utenlandsk innflytelse
Rike arabere kjøper opp Seychellene. Sjeiken av Abu Dabi har bygd et enormt palass på toppen av fjellkjeden på øya. Han tar visstnok helikopter opp dit. Sjeiken viste sin generøsitet ved å bygge sentralsykehuset på Seychellene – alt av egen lomme. Rike arabere markerer seg veldig for tiden og kjøper og masse strandtomter for å bygge store hoteller. Mange av de lokale føler seg marginalisert, og man frykter at områder som tidligere var åpne for allmennheten blir lukket. Pengene rår. I et så utrolig lite samfunn kan man få gjort en del om man kommer utenfra med milliarder. De tre store arabiske flyselskapene har etablert seg her, Qatar Airways, Emirates og Etihad. Dette har bl.a. bidratt til at det statlige flyselskapet Air Seychelles (som jeg tok fra Johannesburg - de bruker avdanka Boeing-fly fra det nå konkursrammede ungarske flyselskapet Malev) sliter for tiden, og har lagt ned alle sine direkteflyvninger til Europa. Tidligere kunne man ta fly med dette selskapet fra Gatwick, Frankfurt og Paris. Seychellianere fykter at det samme skjer med landet som med Mauritius. Der var det en periode hvor kreolere var i flertall og de ”danset og hadde det hyggelig”. Plutselig hadde det blitt så mange indere at de tok over alle de viktige posisjonene i landet, og de med kreolsk bakgrunn måtte jobbe i sukkerplantasjene. Man frykter det samme i Seychellene. Og man tror at indere, arabere osv. tar for mye over. Derfor er det mange som flytter fra Seychellene. Rundt 80 000 Seychellianere har flyttet ut. Mange spøker, halvalvorlig, om at rike arabere også prøver å omvende den katolske befolkningen til islam. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er lett for en styrtrik sjeik å kjøpe seg innflytelse i en miniputtstat som Seychellene. De forente arabiske emirater har blant annet etablert en militær marinebase her.
Rike arabere kjøper opp Seychellene. Sjeiken av Abu Dabi har bygd et enormt palass på toppen av fjellkjeden på øya. Han tar visstnok helikopter opp dit. Sjeiken viste sin generøsitet ved å bygge sentralsykehuset på Seychellene – alt av egen lomme. Rike arabere markerer seg veldig for tiden og kjøper og masse strandtomter for å bygge store hoteller. Mange av de lokale føler seg marginalisert, og man frykter at områder som tidligere var åpne for allmennheten blir lukket. Pengene rår. I et så utrolig lite samfunn kan man få gjort en del om man kommer utenfra med milliarder. De tre store arabiske flyselskapene har etablert seg her, Qatar Airways, Emirates og Etihad. Dette har bl.a. bidratt til at det statlige flyselskapet Air Seychelles (som jeg tok fra Johannesburg - de bruker avdanka Boeing-fly fra det nå konkursrammede ungarske flyselskapet Malev) sliter for tiden, og har lagt ned alle sine direkteflyvninger til Europa. Tidligere kunne man ta fly med dette selskapet fra Gatwick, Frankfurt og Paris. Seychellianere fykter at det samme skjer med landet som med Mauritius. Der var det en periode hvor kreolere var i flertall og de ”danset og hadde det hyggelig”. Plutselig hadde det blitt så mange indere at de tok over alle de viktige posisjonene i landet, og de med kreolsk bakgrunn måtte jobbe i sukkerplantasjene. Man frykter det samme i Seychellene. Og man tror at indere, arabere osv. tar for mye over. Derfor er det mange som flytter fra Seychellene. Rundt 80 000 Seychellianere har flyttet ut. Mange spøker, halvalvorlig, om at rike arabere også prøver å omvende den katolske befolkningen til islam. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er lett for en styrtrik sjeik å kjøpe seg innflytelse i en miniputtstat som Seychellene. De forente arabiske emirater har blant annet etablert en militær marinebase her.
Palasset til sjeiken av Abu Dabi.
Tysk krigsskip som fyller på drivstoff og proviant Pirater
Politiet er ganske avslappet her. De går gjerne rundt, ganske overvektige, som politmester Bastian. En dag var jeg vitne til at en mannlig turist ble robbet sin mobiltelefon av en ung fyr. Tyven bare gikk rolig bort fra ”offeret”. Rett i nærheten var to politidamer som så hele hendelsen. Maktesløse måtte de se på at raneren gikk rolig bort, mens ransofferet ropte ut sin fortvilelse til politidamene om at de måtte gjøre noe. Ifølge mine kollegaer i riksrevisjonen her er det behagelig å komme i fengsel her på Seychellene. Jeg vet ikke om det gjelder også for de rundt 70 somaliske piratene som er fengslet i Seychellene. Seychellene har, ved hjelp av støtte fra EU, sagt seg villig til å huse disse og føre rettssak mot dem. Pirater som blir sendt tilbake til Somalia gjenopptar gjerne piratgjerningen. Flere pirater har blitt tatt opptil to-tre ganger. En utleveringsavtale er nå inngått med Somaliland om fengsling av pirater som har fått dom. Mange marinefartøy fra Europa (som bl.a. Norge) har sin base her på Seychellene. Øygruppen er helt avhengig av utenlandsk bistand for å patruljere et havområde som er 1500 mil fra den ene enden til den andre. I tillegg går hovedruten for lasteskip fra Asia til Europa nord for Seychellene. Flere fiskere har blitt tatt til fange av piratene, og myndighetene har måttet punge ut klekkelige løsesummer for disse. Per i dag er det to fiskere som sitter fanget med en løsepengesum på ca. 1 million dollar for hver.
Dyrelivet
Dyrene er veldig vennlige her på Seychellene. Fuglene blant annet er utrolig tamme og kan spise av hånden din mens de flakser. Menneskene kom til Seychellene først på 1700-tallet, og den sene ankomsten har ført til at mange dyrearter har overlevd. Seychellene har mange dyr som bare finnes her. På Mauritius derimot, hvor menneskene kom før, har nesten alt av opprinnelig dyrearter blitt utryddet. Et av de mest spesielle dyrene på Seychellene er verdens minste frosk. Man skal være heldig hvis man ser den. En turinteressert kollega i riksrevisjonen her sa at han bare har sett den én gang. Den er visstnok på størrelse med en fingertupp. Overalt på øya ser man svære flaggermus som svever på vindene som treffer øya. Mange av dem blir fanget av de lokale og slengt på grillen.
Flaggermus
Ei heller fiskene har noe særlig naturlig redsel for mennesker og man kan komme veldig nære dem når man dykker blant de svære korallrevene. Visse tider av året kan man observere den mystiske hvalhaien. I juli/august i fjor fikk Seychellene negativ publisitet pga. haiangrep. To turister ble drept på øya Praslin. Det var det første angrepene siden 1960-tallet. Forklaringen er trolig at vannet i Seychellene var uvanlig kaldt da, noe som tiltrakk haier fra Sør-Afrika. Lignende angrep ble rapportert i Reunion og Mauritius i den perioden. Men siden den tid har roen senket seg over strendene. Men det betyr ikke at seychellere ikke har glemt det. Nesten alle jeg har snakket med sier at de ikke tør å bade pga. haiangrepene. Angrepene satte et skikkelig støkk i befolkningen. Jeg har i hvert fall trosset ”faren” og kastet meg uti.
Å leve i paradis
Som nevnt er Seychellene gode på land reclaim – dvs. at øyene ekspanderer ved at man fyller på med steiner og korallsand. Enorme halvøyer og øyer har blitt skapt på den måten. Prosjektene blir ledet av nederlandske firmaer, som er verdensledende innenfor denne teknologien. Det nye parlamentet til Seychellene ligger på en slik øy. Et av de mest ambisiøse prosjektene er Eden island. En øy har blitt skapt for å huse rikmannsfolk, bl.a. David Beckham og Oprah Winfrey. Et sørafrikansk firma står bak dette. Leilighetene er svindyre, og det er ikke spesielt mye å finne på der. Eneste fornuftige ting er å anskaffe en yacht.
Luksusbåter i havna på Eden Island
Et av statens enorme husprosjekter. Her ses den kunstige Perseverance Island. Husene gis bort gratis til de trengende.
Det nye parlamentet. Ligger også på Perseverance Island. Alle representantene, utenom én,
tilhører det styrende partiet.
En som derimot ikke har sansen for luksuslivet, men allikevel har en hel øy for seg selv er Brandon Grimshaw. Det er en 85 år gammel brite som anskaffet øya Moyenne på 60-tallet for 10 000 pund. Øya må være verdt det hundredobbelte i dag. Han har tilbakeført opprinnelig vegetasjon på øya og tar godt vare på kjempeskilpaddene som vandrer bekymringsløst rundt. På øyene rundt bygges enorme 5-stjernes luksushoteller, og strender privatiseres. Grimshaw har motstått alle forsøk på å selge øya, men innser at eventyret snart tar slutt med sin høye alder. Han har derfor gått med på å overgi øya til miljøverndepartementet med krav om at øya skal forbli et tropisk paradis for allmennheten og skilpadder.
Fremtiden til Seychellene er usikker. Selv om det mye som taler for øygruppen er det flere bekymringer som stor sårbarhet for konjunkturer i verdensøkonomien (pga. avhengigheten til turisme), frykten for pirater, klimaendringer, storstilt privatisering – som henger sammen med press på sårbar natur, tiltagende korrupsjon og demografiske endringer. Samtidig kommer man ikke bort fra at Seychellene er det desidert mest velstående landet i Afrika (per innbygger) og befolkningen nyter livet her. Øygruppen vil fortsatt være et av de fremste paradisene på jorda. Anbefaler alle å dra dit!
