Sveip over Lesothos historie

På oppfordring fra enkelte har jeg laget en liten kort innføring om Lesothos historie (fritt fra hukommelsen).

Lesotho sin spennende historie begynner i 1822 hvor høvdingen Moshoeshoe tar ansvar og sikrer Basutoland og sine stammenaboer mot den voldsomme zuluekspansjonen. Zuluekspansjonen, som startet i Kwazulu-Natal-regionen sørøst i Sør-Afrika kom som følge av mange faktorer, men en av dem var introduksjonen av mais i Mosambik (som portugiserne fraktet med seg fra Amerika), noe som bidro til en stor befolkningsøkning. Zulu-kongen Shaka begynte å organisere zuluene og kampen om naturressurser med andre folkeslag i regionen var i gang. Et forferdelig militaristisk zuluregime skapte store folkevandringer hvor enkelte folkeslag slo seg ned i bl.a. dagens Malawi og Zimbabwe. Denne perioden kalles Mfecane. En av regionene som tok opp kampen mot zuluene var fjellstammene rundt dagens Lesotho, på den tiden kalt Basotholand (deretter Basotho og til slutt Lesotho). En briljant taktiker og diplomat, høvding Moshoeshoe (senere konge) var helt avgjørende. Med utgangspunkt i fjellet Thaba Bosui (se bilde) la de fronten mot zuluene. Fjellandet Lesotho var forholdsvis lett å forsvare av flere grunner. For å komme seg inn i Lesotho må man gjerne inn gjennom trange daler. Og hvis man av taktiske grunner vil trekke seg tilbake, kan man flytte troppene opp på de uttallige fjellplatåene. Disse platåene har ofte bare én eller to adganger opp, og fjellsidene er ofte loddrette. Thaba Bosui-platået har bare én vei opp. Behovet for å forsvare seg mot zuluene skapte altså etterhvert både kongedømmet Lesotho og kongedømmet Swaziland.

(Bilde: Thaba-Bosui-platået. Jeg hevdet jeg ville bruke maks 60min på å komme meg til topps fra bånn, men da bare lo den lokale guiden av meg. Er imidlertid overbevist om at det lar seg gjøre, så planlegger allerede retur til Lesotho.)

Etter hvert som Moshoeshoe får konsolidert makten i fjellriket kommer det andre utfordringer. Den første er voortrekkerne, boerbøndene som tar turen fra Kappkolonien og innover i landet. De etablerte ”Orange free state” med Basotho som naboland. Boerne ville gjerne ekspandere sine landbruksområder, og man kom snart i konflikt med Basotho. Moshoeshoe skjønte snart at han måtte alliere seg med britene i Kappkolonien. Etter hvert gikk Moshoeshoe så langt som å annektere områder hvor boerne hadde slått seg ned, i den tro om at britene ville støtte dem. Boerne følte seg dermed i å være i en skvis mellom britene og Basotho-kongedømmet. Resultatet ble en serie med kriger mot boerfristaten hvor Basotho på den ene siden bevarte sin uavhengighet, men for hver krig gradvis mistet store deler av sine lavtliggende områder. Moshoeshoe skjønte raskt at nymotens krigføring måtte til, så hæren var utstyrt med geværer og andre moderne våpen. Kong Moshoeshoe bedrev aktivt diplomati mot truende ytre krefter på den ene siden , men også samlende nasjonsbygging innad. Vestlige katolske misjonærer var veldig velkomne og de bidro til å dokumentere Sesotho-språket, og gjorde landet til en katolsk enklave inne i Sør-Afrika.  Landet var imidlertid i 1867 i ferd med å tape krigen mot boerfristaten, og kom med en desperat henstilling til Storbritannia og dronning Victoria om hjelp. Storbritannia ga dem støtte, men til en høy pris. Basotho ble innlemmet som et protektorat i det britiske imperium. Men på lang sikt ga dette Lesotho beskyttelse mot innlemmelse i  den sørafrikanske unionen og mot apartheidregimet som skulle vokse fram i Sør-Afrika. Grensene fra 1869 har forblitt uforandret. I en periode på 1960-tallet samarbeidet Lesotho med Apartheidregimet, noe som ga det mange fordeler. Men når Lesotho etter hvert ble en del av den globale motstanden mot regimet, ble de isolert ved at grensene ble stengt. I dag er Lesotho et konstitusjonelt monarki og demokrati, med en konge som bare har symbolsk makt.

Lesotho ble uavhengig i 1966 fra Storbritannia, og har det jeg vil kalle et semi-fungerende demokrati. Jeg har et inntrykk av at den sittende statsministeren er litt for glad i å holde på makten, og landet har også en tradisjon for militærkupp. Landet er også veldig avhengig av vestlig bistand (Irish Aid er store der, sikkert pga. historien med irske misjonærer), da det har lite ressurser å tilby utenom vannkraft. Turismen derimot har et stort potensial i Lesotho ved at den ekstraordinære naturen og den unike gjeterkulturen bare ligger og venter på å bli oppdaget.