Tilbake til Malawi

        

Nytt flagg                                                                                   Gammelt flagg

Denne gangen gikk turen til Malawi. Malawi har forandret seg en del siden sist jeg var her.

Malawi kaller seg selv ”the warm heart of Africa”, men det kunne like gjerne hett ”the sleepy heart of Africa”. Men ikke nå lenger, da ting er i ferd med å endres. Presidenten, Bingu wa Mutharika, har etter å ha blitt gjenvalgt i 2009 introdusert en rekke lover. Det begynte med at han endret flagget, flyttet på offentlige feriedager og utsatt lokalvalget.  Etter hvert har det kommet lover som er egnet til å begrense ytringsfriheten. Men det er Malawis meget bekymringsfulle økonomiske utvikling som har skapt størst misnøye, og det hele kulminerte med 20. juli-demonstrasjonen hvor bl.a. 20 demonstranter ble drept av politiet. Malawiere manifesterte klart at de ønsket forandring, kanskje inspirert av den arabiske våren. Det sivile samfunnet viste sin styrke. Det har imidlertid vært vanskelig å opprettholde momentumet nå utover høsten, og presidenten har selv gjort en slags innrømmelse ved å sparke hele regjeringen, og danne en ny en.

Situasjonen forverres ved at donorene har stoppet budsjettstøtten bl.a. fordi Malawi har anskaffet en presidentjet og utvist en britisk diplomat. Akutt mangel på drivstoff  pga. mangel på utenlandsk valuta, gir store negative ringvirkninger for økonomien. I tillegg har Malawi i sin eksportvirksomhet satset alt på ett kort, tobakk. Tobakken Malawi produserer, burley, er av verste sort mht. nikotininnhold, og WHO vurderer å komme med en anbefaling om at denne tobakksorten bør forbys.

Er altså en del varsellamper som blinker for Malawi. Det positive er at Malawi har veldig mange gode forutsetninger for å komme seg på fote igjen.

Ellers er mye ved det samme i hovedstaden Lilongwe. Kineserne fortsetter å bygge og de hotellansatte kjente meg igjen. Var hyggelig å møte gamle kjente i Riksrevisjonen. Ble også introdusert for Lilongwes mange skjulte perler av Riksrevisjonens stedlige representant.

Lilongwe er antageligvis eneste hovedstad hvor man har ganske god sjanse for å observere hyener, noe vi gjorde en natt. Hyene tar gjerne turen ut i villastrøkene om natten for å finne mat.
Har også en del av Malawi her i leiligheten hvor jeg sitter og skribler, nemlig to av Malawis store eksportprodukter (etter min mening): Kaffe og gin. Spesielt kaffen har en uforlignelig smak.

Jeg lærer stadig mer om det malawiske samfunnet for hver tur, godt hjulpet av solid innsikt av de som har bodd der over lengre tid og dermed lært kulturen å kjenne. Allikevel slutter jeg aldri å bli forundret over det som på utsiden virker å være en utrolig sofistikert sosial struktur, og som produserer handlingsmønstre som i mine vestlige øyne virker å være lite rasjonelle. Det virker som at jo mindre individualistisk en kultur er, jo mer subtil og avansert blir den i form av antall riter, sosiale koder og kulturelle uttrykk. Malawi slutter aldri å fascinere. Som en malawisk r’n’b-artist sa til oss forleden: ”Malawi; its complicated. Things just happen”.