Zim

Det foreløpig siste landet jeg var i var i Zimbabwe. Og det var kanskje det landet jeg var mest spent på på forhånd. Man hører jo så mye rart – blant annet om de fryktede immigrasjonsoffiserene. Men ryktet skulle vise seg å være overdrevet. Det tok riktignok 10 ganger lenger tid i immigrasjonen enn et gjennomsnittlig afrikansk land, men ikke noe uvennlighet. Flyplassen i Harare er forresten supermoderne. Det samme kan derimot ikke sies om nasjonalflyselskapet Air Zimbabwe..

Harare er en overraskende urban by med høye skyskrapere, brede avenyer, flotte kirker og flotte koloniale hus. Man ser at dette er en by i et land som var blant Afrikas mest suksessfulle. Det hadde mye å vise til i landbruksproduksjonen (Afrikas kornkammer), tekstilindustrien og gjennom utvinning av diamanter, gull og platina. Mye galt har skjedd de siste åra, mye på grunn av uante mengder korrupsjon. Det tok helt av i årene 2007-2009 med en hyperinflasjon man ikke hadde sett maken til siden Tyskland i mellomkrigstiden. Økonomien ble helt ødelagt og de flinke hodene forlot landet. De fleste har ikke returnert. I dag er landet en såkalt ”multi currency economy” hvor dollar er den viktigste valutaen. Laveste veksel er 1 dollar, slik at butikkene utsteder kuponger eller sukkertøy for mellomværende veksel.

Det er fortsatt mye spenninger i landet, og det var opptøyer med opprørspoliti og tåregass under mitt opphold. Landet er også utrolig delt politisk hvor man enten støtter Mugabes Zanu-PF-parti eller Tsvangirais MDC-parti. Det reflekteres også i avisene som er veldig polarisert. Ting kan gå ille, og det brøt nesten ut borgerkrig i 2008. Er uansett trist at et land som har så mye potensial, og stolt historie, ødelegge alt. Det vises klarest ved det alvorlige kolerautbruddet i 2008. Mens jeg var i Harare rapporterte avisene om utbrudd av tyfus i landet. Det skal jo ikke skje.

Landet er på størrelse med Norge, og er i likhet med sistnevnte velsignet med masse verdifulle mineraler. Et interessant fenomen i Zimbabwe er de store kampesteinene som ligger strødd rundt omkring. Skulle tro at det var isbreer som hadde spredt dem omkring. Og landets fremste turistattraksjon er Victoria Falls (som visstnok ser bedre ut på Zimbabwe-siden enn på Zambia-siden). Man merker en utrolig stolthet over landet av de lokale. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble spurt om hva jeg synes om landet og om jeg likte det.

Har et litt ambivalent forhold til Zimbabwe, men er klar på at jeg vil tilbake. Landet har i hvert fall potensial til å bli et av kontinentets fremste turistdestinasjoner.