Livsnytertur i Western Cape

Jeg kan ikke tenke meg et land hvor man kan nyte livet mer enn i Sør-Afrika. Det ene øyeblikket står man med en gin tonic og beundrer solnedgangen i en nasjonalpark og det andre øyeblikket nyter man en 6-retters meny i en gammel vingård i vindistriktene. Western Cape er nok den regionen som appellerer mest til dem som ønsker å nyte livet til en billig penge. Det kryr av koselige billige gjestehus, og de små byene føles ganske trygge.

KALK BAY

20 min kjøring fra sentrum av Cape Town ligger den pittoreske havnebyen Kalk Bay. En bitteliten by langs veien som klamrer seg til land langs den svære bukta False Bay. Her er det koselige kafeer, gallerier og butikker med de forunderligste ting. Er til og med et haisenter dedikert til haiens ve og vel. Det som anbefales er å ta morgenkaffen i en ærverdig jernbanevogn ved jernbanen.

Kalk Bay har også et tidevannspool. Det er et inngjerdet område ved stranden. Ved høyvann fylles bassenget, og ved lavvann kan man bade i deilig saltvann. Noe av det beste i Kalk Bay er å ta en lunsj ved Harbour House. Den ligger akkurat overfor klippene ved havet og mens man tygger sjøkreps og tigerreker ser man bølgene slå inn og på den andre siden av False bay ser man de mektige fjellene som omkranser vindistriktene. Det er nesten som å se fjellene i Lofoten. Da vi spiste der så vi en svær flokk med delfiner som svømte forbi.

FRANSCHOEK

Franschoek er Sør-Afrikas mathovedstad. Det var her de franske hugenottene slo seg ned etter å ha blitt forfulgt i Europa. De etablerte det som på nederlandsk ble kalt "Det franske hjørnet". Franskmennene tok med seg vindyrkingskunnskapene og det franske kjøkkenet. Resultatet er at Franschoek i dag uten tvil er den vakreste vindalen i verden. Med høye fjell rundt dalen, og vinranker oppover åssidene, bygg som er bygget i Cape Dutch-stilen, så er man hensatt til en fantastisk verden.

Dilemmaet i steder som Franschoek er at man ønsker å delta på vinsmaking, men ofte er avhengig av bil. I Franschoek har man kommet opp med en genial oppfinnelse, nemlig vintrikken! Det er en trikk som går fra vingård til vingård. Den stopper på stasjoner hvor man blir tatt med på lasteplanet til en traktor med henger. Man blir sluppet av på en ærverdig vingård hvor man får prøve 5-6 ulike viner og får innføring i deres beskaffenhet.  Etterpå bærer det videre til neste vingård.

Franschoek er nok mest berømt for sine restauranter. Her har stjernekokkene valgt å slå seg ned og diske opp med de fantastiske retter. En 6-retters på en type Michelin-stjerne-restaurant koster ikke mer enn en helaften på Egon i Oslo. Men man må bestille veldig god tid i forveien. Det meste er fullbooket hver dag. Kokkene på restaurantene er så nøye på ting at de allierer seg med lokale keramikkverksted for å sikre seg at tallerkenene har den rette fasongen og dermed yter rettene rettferdighet. Når man tar en 6-retters eller fler, så har kokken og vinkelneren passet på at hver rett kobles til en spesifikk vin. Og de tar aldri feil! En vin som ikke ville ha smakt så godt alene kommer virkelig til sin rett når den blandes med den rette maten.

Selv om alt virker å være idyll i Sør-Afrikas vindistrikt må det nevnes at arbeidsforholdene for de ansatte på vingårdene, og i fruktindustrien, ikke er de beste. Etter omfattende streiker, og press fra fagforeninger, har arbeidsdepartementet i Sør-Afrika nå økt minstelønnen til 105 rand. Alle vingårdseiere og fruktprodusenter er forpliktet til å innføre dette. Disse sier imidlertid at dette betyr kroken på døra for driften eller masseoppsigelser. Man får inntrykk av at disse driver med veldig små marginer, siden minstelønnen bare tilsvarer 60-70 kroner per dag.

Protestene vil uansett fortsette, og man vil sette fyr på vinranker. Ting blir heller ikke bedre av at det kommer historier om at arbeiderne blir betalt i vin, noe som skaper alkoholisme og sosiale problemer. Sør-Afrika har kommet langt i å innføre etiske standarder på vin ved å forby alle former for tilsetningsstoffer og tilsetting av sukker for å kunstig få opp alkoholprosenten. Er bare å se etter sertifiseringsklistremerket på korken. Men de har en del å hente for å bedre både lønns- og arbeidsvilkår, og i Sør-Afrika har man tatt til orde for en boikott av sørafrikansk vin i utlandet. Sannheten er uansett er at vinindustrien ikke har problemer med å tiltrekke seg arbeidskraft gitt den enorme arbeidsløsheten i landet.

DEN FLOTTESTE DELEN AV GARDEN ROUTE

Forrige gang vi kjørte langs Garden route tok vi strekningen Port Elizabeth-Plettenberg Bay. Denne gangen tok vi strekningen Mossel Bay-Knysna som skal være enda vakrere, men kortere. Flyet gikk til George, den største byen i regionen. Byen i seg selv er ikke noe spesielt vakkert syn, bortsett fra en fabelaktig restaurant i det gamle rådhuset og det største jernbanemuseet i den sørlige halvkule. George er særlig populær blant nordmenn som skal på golfferie. I alle retninger er det skilt til golfresorts, og nordmenn lokkes også av at det er ganske trygt der også. Vi traff en gjeng nordmenn som merkelig nok ikke spilte golf, men fant på andre ting.

Temperaturen langs kysten av Garden route er ikke den varmeste. Det kan sammenlignes med klimaet i Vestlandet hvor man har milde vintre og ikke så veldig varme somre. Her ligger gjerne temperaturen på 20-25 grader. Men man skal ikke så langt inn i innlandet før temperaturen nærmer seg 40.

Vegetasjonen langs Garden route (og Kapphalvøya) er helt unik i verdenssammenheng ved at man har mange slags fynbos. Det er en slags mellomting av lyng og tre og det er rundt 2000 forskjellige arter av dem (!). Boerne kalte det fynbos, som betyr "fin tre". Men det er også mye urskog langs Garden route som har tropisk karakter. Mye av dette er vernet og det er flotte områder man kjører gjennom.  Og strendene er mektige! Spesielt når man kjører forbi byen Wilderness. Der strekker strendene seg så langt øyet kan se og bølgene fra Det indiske havet treffer badeturistene.

MOSSEL BAY

Helt i begynnelsen av Garden route har man Mossel Bay. Det er en av de mest populære feriebyene i Sør-Afrika. Stedet vrimler av gjestehus og vi bodde på den beste av dem! Det koster allikevel som et vandrerhjem i Norge.

Mossel Bay er nok mest kjent for to ting; at Bartolomeu Diaz satte sine føtter her og at man har Sør-Afrikas eldste postkontor. Diaz var den første europeer som seilte rundt Kapp det gode håp. Flere år før Vasco da Gama. Han ankret opp i Mossel Bay. Der møtte han en gjeng innfødte som ikke ønsket han velkommen, men kastet steiner mot han. En av dem på mannskapet fyrte løs med sin armbrøst og drepte en av de innfødte. Dette var sannsynligvis folk av sanfolket. Xhosa-folket (som Mandela tilhører) kom senere ned fra sitt hjemland i Eastern Cape.

På museet kan man se en replika av skipet Diaz brukte. Replikaen ble brukt av en gjeng portugisere for å feire 500-årsjubileet i 1988 og de seilte helt fra Portugal til Mossel Bay i skuta. Like ved museet er et postkontor som ble etablert tidlig på 1500-tallet og er i et tre. Man kan ikke ha vært i Mossel Bay uten å ha puttet postkort oppi denne.

KNYSNA
På veien til Knysna fra Mossel Bay kjører man forbi mange flotte strender. Her er det bare å kaste seg i det varme indiske havet, men bør ta forholdsregler mot sterke havstrømmer og haier. Knysna ligger ved en flott innsjø ved samme navn. Her kan man ta hoppe på en båt som tar deg ut til "portene" som leder til det indiske havet. En forrædersk åpning er eneste vei ut mot havet, og gjennom tidene har bare rundt 300 skip prøvd å krysse åpningen, og 60 av dem sank.

Knysna har en hyggelig waterfront med mange gode restauranter. Resten av byen er ikke det helt store..men én overnatting er byen verdt. Byens største attraksjon er Mitchell's brewery. Det er Sør-Afrikas første mikrobryggeri (1988). Fortsatt er produksjonen relativt begrenset, men de utgjør et flott alternativ til den ganske kjedelige lagerølen man får i Sør-Afrika. På bryggeriet er det omvisninger og smaksprøver. Ellers er østersen i Knysna verdt å prøve! Vill østers hvor man kjenner smaken fra havet.

 

 

Oppsummert er det områder i Western Cape som er noe av det mest fantastiske på jorda. Man får ikke følelsen av å være i Afrika, men heller ikke Europa. Det er en helt unik blanding av kultur, landskap, mat og mennesker. Garden route er veldig turistrettet, men naturen er fantastisk. I hver by (gjelder både Mossel Bay og Knysna) ser man imidlertid i det fjerne små townships/masse skur hvor arbeidskraften bor. Det er en påminnelse om at også i dette mest fredelige og koseligste hjørnet av Sør-Afrika er forskjellene ekstreme, og at alle ikke er der fordi de har sommerhus der.