PÅ VEI ØSTOVER TIL SWAZILAND
Swaziland ligger inneklemt mellom Sør-Afrika og Mosambik. Det er i utgangspunktet et ganske anonymt land, og de få ganger det kommer i avisene er når det handler om kongefamilien og den høye hiv-aids-raten (verdens høyeste 26% og også verdens fjerde laveste levealder). Det er også 2. minste land på Afrikas fastland (bare The Gambia er mindre).
Nå var det imidlertid på tide å få et annet inntrykk av landet som jeg visste altfor lite om. Og det til tross for at det ligger bare 3-4 timers kjøretur fra Pretoria. Fra Pretoria går turen først gjennom Sør-Afrikas høyland - endeløse bølgene åser med gress. Det kan bli kjedelig i lengden og eneste spenningsmoment er kyr i veien. Etterhvert nærmer man seg "The Escarpment". Det er sonen hvor det sentralafrikanske platået begynner å gå ned mot kysten. Denne prosessen begynner for alvor ved grensen mellom Sør-Afrika og Swaziland.
Grensekontrollen er det ikke mye å si på med vennlige immigrasjonsdamer. Veigrensen ved Mosambik skal visstnok være tøffere. Det fascinerende med Swaziland er at det går nedover hele tiden fra vest mot øst. Man kommer inn i landet i vest, like ved hovedstaden Mbabane. Hovedstaden ligger på høyde med Pretoria (1400 m.o.h.) og er omgitt av flotte fjell. Deretter går det nedover til den flotte dalen Ezulwini valley - det kulturelle og politiske hjertet av Swaziland. Ezulwini er nok på rundt 1000 m.o.h., og i enden av denne ligger den største byen Manzini, den økonomiske hovedstaden i Swaziland. Byen ligger på kanten av nok en dal, og man kommer ned til lovveld (nesten på havnivå). Dette er en svær varm og fruktbar dal som i øst grenser til Mozambik og Sør-Afrika. Her ligger de to flotteste nasjonalparkene til Swaziland. Denne dalen er en slags forlengelse av Rift Valley lenger nord i Afrika. Avstandene er uansett små i Swaziland. Det tok ca. en time å kjøre fra grensa i vest til man er midt i landet.
EZULWINI VALLEY
Det som imidlertid slår en med Swaziland er den utrolig rike kulturen. Både ved bryllup, begravelser og andre høytider er det et rikt sett med danser, sanger, tradisjoner og klesplagg. Swaziland er et land som bevisst har bevart veldig mye av opprinnelige kulturelle tilhørighet, og det går hånd i hånd med moderniteten. Ellers synes jeg både hus, våpen og dans minner mye om zulutradisjoner.
Det som imidlertid har en mer moderne schwung er "House on Fire". Det er en konsert, kultur- og kunstscene i Ezulwini valley som hvert år i mai eksploderer i en fargerik musikkfestival. Interiøret og eksteriøret minner mye om en Gaudi-bydel i Barcelona. Mens vi var der var det en jazzkveld som samlet hele expat-miljøet i Swaziland.
KONGEFAMILIEN
Swaziland styres av kongen Miswati II. Swaziland styrform ligger ganske nærme et enevelde, selv om det er noen maktbegrensninger. Miswati utpeker statsministeren og et antall parlamentarikere. Selv om mye makt er sentrert rundt kongen, nyter ordningen stor støtte hos en majoritet av befolkningen. En modererende ordning er at kongen skal styre i samarbeid med sin mor eller en tilsvarende kvinnelig erstatter. Slik gjør han det nå.
Kongefamilien står som sagt høyt i kurs, og profilbildet av kongen festes til tradisjonelle klesplagg og henges opp på vegger. På utsiden framstår imidlertid monarkiet som ganske sympatisk, og kongen har årlig en seremoni hvor han velger en ny kone.
Ellers har kongen sikret seg et palass som ligger i høylandet i Swaziland, ovenfor hovedstaden Mbabane. Her har han utsikt over hele kongeriket.
MKHAYA NATURRESERVAT
Mkhaya naturreservat har som oppgave å ta vare på de utrydningstruede dyrene i Swaziland. Mange mennesker på et lite sted har redusert habitatene for dyr drastisk. Derfor har dyr som sabelantilope, neshorn, elefanter, nyalaantilope osv. et fristed her. Landskapet er fantastisk hvor man ser høylandsplatået stige opp i det fjerne. Men det flotteste er å være på selve campen. Der er det ikke elektrisitet eller andre komfortgoder, men en unik stemning. Lite slår å ligge i senga med åpne vegger og høre på bushbabies hyle i natten og hyener ule i det fjerne. Elefanter hadde også nylig brutt seg innenfor gjerdene til campen, og det var mulig å støte på dem. De har tross alt støttenner.
FRAMTIDEN TIL SWAZILAND
Landet opplever svak økonomisk vekst, og er i stor grad avhengig av turisme. Sørafrikanere kommer for å spille casino i de eksklusive hotellene i Ezulwini valley, og det gjøres investeringer her og der. Men Swaziland har ikke så mange venner utenom Sør-Afrika. Siden Swaziland anerkjenner Taiwan, nyter de litt godt av deres støtte. Kongen er imidlertid ikke villig til å fire mye når det gjelder innføring av demokratiske rettigheter, og hiv-aidsproblematikken skaper enorme utfordringer.
Det positive er imidlertid at befolkningen er homogen, det er lite sosial uro og landet nyter godt av økonomisk vekst hos sine store naboer. Og turistpotensialet er definitivt der! Swaziland er som en miniatyr av sørlige Afrika, og infrastrukturen er god. Og landet er kanskje Afrikas beste i å ta vare på sine neshorn.



