Selv om Sør-Afrika er kjent som et mat-mekka, har ikke Pretoria det samme ryktet. De ultimate kulinariske opplevelsene får man hvis man reiser til Cape Town og området rundt. Spesielt i Franschoek, som ble grunnlagt av franske hugenotter, vrimler det av Michelin-stjerne-restauranter. Her koster en 10-retters det samme som en helaften på Egon i Oslo. Og maten er bedre.
I Pretoria er man derimot i boerland. Men boerne er allikevel ikke mindre sofistikerte enn sine landsmenn lenger sørvest. Det er først og fremst fra disse jeg har blitt introdusert for mat og drikke. Mye av maten er inspirert fra boernes nederlandske forgjengere, blant annet det de kaller "rusk". Det er en firkanten avlang hard kjeks. Den kommer i mange forskjellige smaker, men alle har til felles at de skal dyppes i kaffen slik at den blir myk og behagelig å spise. Noen tar til og med og blander den ut i kaffen!
BRAAI
Boerne er først og fremst glad i å grille. Grillparty kalles braai her, og det er noe annet en engangsgrill i Sofienbergparken. Her går man vitenskapelig til verks. Man går først til anskaffelse av trekubber og benytter en steingrill. Braaien begynner med at man tenner på veden. Veden brenner helt til den blir til glødende kull. Først da kan man legge på kjøttet. Dette tar gjerne 2-3 timer, og imens drikker man øl og vin. Formen blir derfor fin når man er klar for å spise. Kjøttet/biffen kan legges i forskjellige høyder, alt ettersom man vil ha medium rare, medium, well done etc. Akkurat dette overlates gjerne best til en dreven braai-master. Resultatet blir fantastisk! Jeg er helt overbevist om at den beste biffen i verden får man i Sør-Afrika. Glem Argentina.
Samtidig som braai er hyggelig, er det to tradisjoner som jeg helt ikke skjønner og som jeg kanskje ville ha forandret.
1) Vente til alt er grillet. En ting jeg liker med å grille i Norge er at man gjerne griller i flere etapper. Med kjøttet slenger man på noen ventepølser, og sistnevnte fortæres mens kjøttet blir stekt. På den måten blir man ikke sulten så lenge. Og når ting er ferdigstekt legger man det på en "varmehylle" i grillen. Men her er tradisjonen at ALT må være ferdiggrillet før man serverer maten. Det som dermed er ferdig først blir dermed kaldt før den tykkeste biffen er gjennomstekt. Det er derfor en blanding av kald og varm grillmat man får.
2) Smør på pølsebrødet. I Sør-Afrika har man en veldig god pølse som heter "boerpølse". Den er laget av biffkjøtt og finner man den rette slakteren har man en fantastisk pølse. Den kan også være veldig dårlig hvis den kjøpes på en billigforretning, og er gjerne da laget av ubestemmelig materiale fra kua. Som i Norge har man ketsjup (kalles tomatsaus her) og sennep til pølsa. Men brødet skal ikke varmes. Det jeg derimot reagerer på er at man smører pølsebrødene med et tykt lag meierismør. Smaken forringes kraftig! Jeg pleier derfor å be om å få usmørede pølsebrød hvis det er noen slike igjen. Denne tradisjonen er synd, da det på kjøpesentrene på lørdager lukter grilla boerpølser på parkeringsplassen lang vei. Fristelsen er derfor stor til å ta et mellommåltid, men skuffelsen er stor når man ser at alle pølsebrødene er ferdigsmurte..
Som et apropos kan det nevnes at man ikke skal legge hva som helst på grillen. Her er det ikke plass til grønnsaker i aluminiumsfolie. På grillen skal det være rødt kjøtt. En gang jeg var på braai hadde braai-ansvarlig lagt på kylling på grillen. Da maten skulle serveres fikk jeg vite at kyllingen var definert i kategorien "grønnsaker".
RESTAURANTTILBUDET
Restauranttilbudet er bra i Pretoria! Som sagt får man noen fantastiske biffer her og i alle fasonger og størrelser. De som er virkelig modige kan sette tennene i en kilo biff (på den lokale restauranten). Det som virkelig er godt er når man får viltkjøtt. I nærområdet kan man finne restauranter som serverer biff fra kudu, springbok, gnu, eland og struts. I tillegg har man krokodillekjøtt, men er ikke så begeistret for den. Viltkjøttet er som sagt veldig velsmakende og mange av antilope- og gaselleartene er ikke så lette å få tak i utenfor Sør-Afrika. I land som Kenya og Tanzania er det nå forbudt mange steder å selge slikt viltkjøtt, men i Sør-Afrika - som har utallige viltfarmer - kan man servere viltmat på en bærekraftig måte.
Restaurantene har kvalitetsvin som koster en tiendedel av det det gjør i Norge og øl er billig. På restaurantene kan de mye om vinen og man velger selvfølgelig sørafrikansk. Vinen i Sør-Afrika er fantastisk god. Ølen er ikke så gæærn, ,men kanskje litt kjedelig. Det foregår en del spennende på mikronbryggeriområdet, men resultatet av dette er ikke så lett tilgjengelig. Man må ofte til matmarkeder i Johannesburg for å få dette. I Pretoria får man nesten bare de masseproduserte ølmerkene Castle, Black Label og Hansa. I tillegg har man import fra Namibia hvor man får Windhoek og Taffel. Alt dette er relativt standard lagertyper.
BILTONG
Men det store høydepunktet er biltongen! Det er tørket kjøtt som kommer i ulike varianter. Det kan minne om biff jerkey fra USA, men det er mye bedre. Biltongen kan enten være fersk (kjøttet kommer i biter i en myk variant), hard (i lange harde strimler) eller som tynne pølser (ligner på ølpølser). Det nytes best med en kald øl eller under en sundowner på en safaritur.
Spesielt godt er biltongen som kommer fra vilkjøtt. I Sør-Afrika har man flere egne spesialiserte forretninger som selger biltong. Her får man også kjøpt kjøttkuttemaskin om man ønsker å lage det selv i stua.
Oppsummert er Sør-Afrika et av verdens store matmekkaer. Og i Pretoria skal man lete lenge etter en dårlig restaurant. Servicen er alltid upåklagelig, ofte fordi de som serverer ikke får noe lønn. De er helt avhengig av tips. Tilbudet er også mangfoldig da det er mange etniske grupper som har slått seg ned i området her, spesielt grekere og italienere. I tillegg har man en stor indisk kontingent og kineserne blir fler og fler.
Saken er at jeg kommer til å savne å kunne bestille en biff til 70 kroner som er av prima kvalitet, og i stedet nøye meg med biffsnadder i Norge..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar