Sport i Sør-Afrika

 

 

Sør-Afrika er en av de mest sportsinteresserte landene i verden. Et eksempel på dette er kanalpakken min på kabel-tv. Her får jeg tilgang til rundt 12 sportskanaler. Selv ikke en 3. divisjonskamp mellom Ranheim og Stokmarknes slipper unna visning her. Sport er så viktig her at folk tar på landslagsdrakter på jobb på fredagen. Mye av grunnen er nok at sport er en samlende kraft i et land med fortsatt dype skillelinjer og mistro.

I all hovedsak er det tre sportsgrener som utmerker seg: Rugby, fotball og cricket.

RUGBY

Hver storby har sitt rugbylag, og i Pretoria er det Blue Bulls som gjelder. De spiller på Lofthus stadion - en stadion de også deler med fotballaget Mamelodi Sundowns. Rugby var i høyeste grad de hvites sport under apartheid og landslaget, Springboks (oppkalt etter Sør-Afrikas nasjonaldyr). Da apartheid tok slutt og Mandela ble president var det mange som mente at man måtte døpe om Springboks. For de som har sett filmen Invictus av Clint Eastwood, kommer det fram at Mandela ønsket å bevare Springboks. Gjennom en pakt med lagets kaptein la de en plan for å la laget vinne alle sørafrikaneres hjerter og bidra forsoning. Timingen var utmerket da VM i rugby ble arrangert i Sør-Afrika i 1995. Springboks klarte å vinne hele VM, noe som var sensasjonelt.

I dag går alle med Springboks-t-skjorter og Zuma engasjerte seg sterkt i deres innsats under fjorårets VM (ble bare semifinaleplass da).

De beste lagene i Sør-Afrika, Australia og New Zealand spiller sammen i en slags Mesterliga. Jeg var vitne til noen av disse kampene da Blue Bulls møtte motstand fra Australia. Å være på rugbykamp er en egen opplevelse, og minner mye om tilsvarende sportsbegivenheter i USA. Det er veldig hyggelig, mye grilling og camping før kampen og fri flyt av øl. Men veldig familievennlig og ikke noe hatstemning slik man finner det på mange fotballkamper i Europa.

Om man er på rugbykamp i Pretoria er stemningen veldig uformell. Det runger boerpop over høytalleren. Det er artister som synger på afrikaans og musikken er sterkt inspirert av ompamusikk fra Tyskland og Nederland. Jeg synes det er ganske enerverende, men man kommer ikke unna populariteten deres her.  En av de mest kjente er Kurt Darrens "Kaptein Span de Seile" (www.youtube.com/watch?v=oLlIlJPTMkw)

FOTBALL

Fotball er den største sporten i Sør-Afrika. Mens rugby har vært de hvites sport, har fotball alltid vært de svartes sport. Sør-Afrika er fortsatt stolt av fotball-VM i 2010. Uten problemer klarte landet å arrangere verdens største idrettsarrangement. I tillegg til at noen av verdens flotteste stadioner ble bygget, var det også en massiv utbygging av infrastrukturen, og spesielt veinettet.

Landslaget heter Bafana bafana. Laget har de siste årene vært ganske utskjelt da de ikke har klart å kvalifisere seg til Afrikamesterskapet, og de innfridde ikke forventningene i fotball-VM. Trenere kommer og går hele tiden, og nå er det den nåværende treneren, Gordon Igesund (tredje generasjons norsk innvandrer), som sitter usikkert. Det kan skje at Sør-Afrika blir slått ut av Etiopia (!) i gruppespillet. Mange skjønner ikke hvorfor Sør-Afrika med sine ressurser og mange spillere gjør det så dårlig med landslaget.

Sør-Afrika har en av verdens mest legendariske fotballderbyer med Orlando Pirates mot Kaiser Chiefs. Begge lagene er fra Soweto, i Johannesburg. Kaiser Chiefs spiller på Soccer City - det fantastiske stadionet som ble bygget til fotball-vm og der finalen gikk. Når det er fotballderby fylles stadionet til randen og hele nasjonen ser på. Også i andre land i Afrika er dette viktige kamper. Seriemesterskapet går gjerne enten til Kaiser Chiefs eller Orlando Pirates. Men i min "hjemby" Pretoria er det Mamelodi Sundowns som gjelder. Jeg har vært på fotballkamper med dem her i byen og på Soccer City. Fellestrekk er en veldig god stemning på stadion og en intens vuvuzelalyd. Alle blåser i det bråkete hornet og ørepropper bør medbringes for de som er litt sar for lyd.

Stadionene fra fotball-VM brukes i høyeste grad, og spesielt de som ble bygget i Cape Town og Durban er vakre. Et fotballstadion ble også bygget i den anonyme og pregløse lille gruvebyen Rustenburg. Det skyldes imidlertid en rik høvding som har skaffet mye penger fra gruveselskapene for deres utvinning av platina på hans land. Hans stadion ble også brukt til Afrikamesterskapet i år. Til store protester fra Cape Town ble den byen utelatt som vertsby. Noen spekulerer i at det skyldes at ANCs opposisjonsparti, Democratic Alliance, styrer Cape Town, og provinsen Western Cape.

CRICKET
Cricket er den tredje store sporten. Her er det større grad av innslag fra flere folkegrupper, og naturlig nok er de av indisk avstamning veldig interessert. Landslaget kalles Proteas, og jeg har inntrykk av at det meste handler om landslaget og ikke klubblagene. De som er på landslaget har nesten ikke tid til å spille på klubbnivå, da det er så mange kamper.

Reglene i cricket tar det litt tid å lære seg, men er ikke så komplisert når man har sett et par kamper. Kampene kan vare i flere dager, én dag eller 3-4 timer. Vi så en av de sistnevnte. Landslagene drar rundt til tidligere engelske kolonier og spiller gjerne flere kamper i samme slengen. Det er en arv fra gamle dager. Når f.eks. det engelske cricketlandslaget seilte til Australia er det ikke noe poeng i å bare spille én kamp, men man gjorde gjerne unna flere kamper når man først var der. Reisingen tok mye tid.

Cricketspillere har gjerne på kritthvite heldekkende klær og hatt med bred brem. Det skyldes at kampene gjerne går på dagen og i flere timer under den afrikanske solen. Ved stadionet i Pretoria er det på den ene siden en svær gresslette hvor tilskuerne setter opp campingstolene og fyrer på grillen. Med så lange kamper er det greit å sitte behagelig og sprette noen pils i ny og ne.

 

LØPING

Selv om løping kanskje ikke er blant de tre store berømte sportene, er det det som trekker mest folk i Sør-Afrika. Utrolig mange folk er involvert i konkurranseløping, mer eller mindre seriøst. Løpene går gjerne gjennom sentrum av byer og gjennom townships. Det er en fin måte å åpne opp byrom som ellers ikke er så tilgjengelige. Løping i Sør-Afrika er befriende upretensiøst. Folk fra alle sosiale lag gjør det, og det å gjøre en maraton blir betraktet som ganske hverdagslig.

Det er mange tøffe løp, bl.a. Two oceans - en 5,6 mil langt løp som runder Kapp det gode håp utenfor Cape Town. Men det mest legendariske er ultramaratonet Comrades. Comrades går fra Durban til Pietermaritzburg (hvor Gandhi bodde) - som ligger øst i Sør-Afrika i KwaZulu-Natal. Løpet er 8,9 mil langt og det er ca. 1200 meters stigning mellom Durban og mål. Bare de aller beste kan delta (man må ha fullført en vanlig maraton på under 5 timer) og man må fullføre Comrades innen 12 timer om man ønsker å passere målstreken og få medalje. En slik medalje er noe av det mest eksklusive man kan få innen løpeverden.

Comrades startet i 1921 og har blitt avholdt hvert år med unntak av 2. verdenskrig. Jeg nøyde meg med å se løpet på tv i godstolen. Det er egentlig som å se på Vasaloppet. Det er en over 12-timers sending med folkefest, intervjuer av dødsslitne løpere og man følger kampen om seieren. Det mest underholdende er å følge med når klokka slår 12 timer. Da stenges målområdet umiddelbart. Stakkars løpere som har slitt seg gjennom 11 og 59 minutter kreker seg mot målstreken, men opplever å bli avstengt helt i siste sekund. Det er utrolig brutalt, men en regel er en regel.

En årlig tradisjon med Comrades er Unogwaja Challenge. I 1933 ønsket en av Sør-Afrikas beste løpere, Phil Masterton-Smith å delta i Comrades. Han bodde i Cape Town, men hadde ikke råd til togbilletten til Pietermaritzburg. Han valgte derfor å sykle hele veien til Pietermariztburg. Det tok han 10 dager å sykle den 170 mil lange turen. Og dagen etter at han ankom byen løp han Comrades og ble nr. 10! Hvert år er det en gruppe syklister/løpere som gjentar denne bragden for å samle inn penger til veldedige formål. 10 dager før Comrades sykler de fra Cape Town og løper Comrades etter at de har kommet fram. Når det gjelder Phil Masterton-Smith døde han i et bombeangrep i byen Tobruk, øst i Libya i 1942. Men den tradisjonen han startet lever altså videre i beste velgående.  

I årets Comrades løp en av mine venner fra den norske ambassen, Sondre. Han løp på en meget respektabel tid! Se artikkelen om bragden her:
http://www.norway.org.za/News_and_events/Latest-news/Norwegian-diplomat-in-Comrades/